Alarmorganisering

26.01.2015

Hensikt med brannalarmanlegget er å kunne detektere, varsle, melde og aktivere funksjoner (styringer) og tiltak på en pålitelig måte.

RiBr. – Ansvarlig brannteknisk prosjekterende er ansvarlig for å beskrive Alarmorganisering i Brannkonsept slik at den som er godkjent og sertifisert og ansvarlig for detaljprosjektering har et grunnlag for å detaljprosjektere anlegget. (Sertifisert i h.t. Kravspesifikasjon FG750 for personell og Kravspesifikasjon FG 760 for foretak, begge med utgangspunkt i NS3960)

Alarmorganisering skal utarbeides som et resultat av Risikovurdering – Brukers behov, risiko og sårbarhet.

Definisjon av alarmorganisering

Å erstatte et teknisk tiltak med et organisatorisk tiltak er ikke tillatt og må ikke forveksles med Alarmorganisering.

Alarmorganisering er kort beskrevet, det totale samspillet mellom (produktet av) det tekniske brannalarmanlegget og det organisatoriske.

Ref.: NS- 3960 Brannalarmanlegg – Prosjektering, Installasjon, Drift og vedlikehold og TEK10/ VTEK 10

Deteksjon	Når, hvor og hvorfor aktiveres detektor. Tekniske tiltak for å unngå unødige alarmer. Alarmnivåer – forvarsel, stille alarm, liten alarm, stor alarm.
Melding	Hvem får melding, hvordan mottas den, hvordan verifiseres melding. (Organisatorisk prosess med bruk av tekniske hjelpemidler)
Oppkobling	Hva er koblet opp mot brannalarm på de forskjellige alarmnivåer. (Integrasjon / forrigling)
Tiltak	Hvilke tiltak iverksettes, aktivering, eller deaktivering av prosesser. (Eks. Aktivering av prosesser i evakuerings/beredskapsplan som gjennomsøking, vakthold, assistert evakuering, deaktivering av nødåpner, regulering av røykmaskin på scene osv.)

Utdypet beskrivelse

Grunnprinsippet i Pbl. med tilhørende forskrifter samt Brann- og Eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, og Internkontrollforskriften, er at ethvert byggverk skal prosjekteres, driftes og vedlikeholdes iht. bygg og brukers Behov, Risiko og Sårbarhet. Dette skal legges til grunn for prosjektering, installasjon, ettersyn, kontroll og vedlikehold av branntekniske installasjoner.

Alarmorganisering er å anse som produktet og samspillet mellom Deteksjon, Melding, Oppkobling og Tiltak.

Et brannalarmanlegg kan på mange måter ses som et byggverks «nerve». Det er integrert i mange tekniske systemer og kan styre alt fra lys, lyd, ventilasjon, dører, låser, porter, ledesystemer, slokkesystemer og aktivere eller deaktivere andre sikkerhetssystemer osv. Ref: NS 3935 – Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner.

Grensesnittet mellom Safety og Security viskes mer og mer ut, noe som gir seg tydelig utslag i at det utarbeides en felles Europeisk standard for «Services for fire safety systems and security systems», prEN 16763:2014

Et brannalarmanlegg kan fungere som et rent teknisk anlegg, men noen må motta melding om utløst alarm, verifisere melding og iverksette nødvendige tiltak og det er derfor begrepet «Alarmorganisering» – som et samspill mellom det tekniske og det organisatoriske har blitt etablert.

Under er det angitt punktvis eksempler på hva de 4 forskjellige momenter i hovedsak omfatter.

Deteksjon

• Valg av deteksjonssystem og riktig detektor (punktdeteksjon, aspirasjon, linjedeteksjon, deteksjonskabel etc)
  • Deteksjonsnivå
    • Når skal detektorer aktiveres. (NB! Multisensordetektor (Optisk/varme)  må ikke justeres slik at detektor fungerer som en varmedetektor og røyk ikke påvirker detektor!)
• Plassering av detektor
  • Termikk (røykens bevegelse avhengig av ventilasjon, kjøling, arkitektur, hindringer etc)
• Alarmnivåer (Tekniske tiltak for å unngå unødige alarmer.)
  • Forvarsel (Er ikke å anse som alarmnivå, men et varsel om at første grenseverdi i en algoritme er overskredet /ustabil.)
  • Stille alarm (Hvis ikke overskridelse av grenseverdi går ned eller at neste grenseverdi overskrides, aktiveres første alarmnivå, eks. Stille alarm.)
  • Stor alarm (Evakueringsalarm, alarm som aktiverer de fleste styringer eller integrasjoner)
• (Det kan legges inn flere alarmnivåer enten som stille, eller med varsling for å kunne aktivere prosesser i et system eller en organisering. Eks. stopp av røykmaskin når man når et bestemt nivå.)

Melding

• Hvordan sendes melding?
  • Mottas melding som SMS på telefon, mobiltelefon, personsøker, som talemelding, blinkende lys, melding på PC eller nettbrett?
• Hvem får melding?
  • Går melding til driftsoperatører, til vaktselskap, direkte til brannvesen eller direkte ut til publikum som klokkealarm eller talevarsling.
• Hvordan verifiseres melding?
  • Personlig verifisering av område hvor detektor er aktivert.
  • Fjernverifisering med bruk av CCTV eller termisk kamera.

Oppkobling (Integrasjon / Styring / Forrigling)

• Hva er koblet opp eller integrert til de forskjellige alarmnivåer.
  • Aktivering eller deaktivering av klokker, sirener, talevarsling, lys, ventilasjon, trykksetting, heis, porter, dører, låsesystemer, adgangskontroll, slokkeanlegg, tyverianlegg, CCTV, brannvesen, automatisk aktivering eller deaktivering av prosess, osv.

Tiltak

• Hvilke tiltak iverksettes
  • Verifisering av utløst alarmadresse (Tidlig fase – stille / liten alarm)
  • Iverksetting av beredskapsplan med særoppgaver for enkeltpersoner, grupper, eller bedrifter avhengig av alarmnivå. (Flere faser – fra stille alarm til stor alarm)
    • Aktivering, eller deaktivering av organisatoriske prosesser som eks.
      • Stopp eller regulering av Haze/røykmaskin
      • Evakuering med gjennomsøking av områder
      • Assistert evakuering
      • Utløse nødåpner på rømningsdør (KAC) hvis ikke dør er frikoblet.
      • Stopp av rulletrapper
      • Kollaps av karuselldører
      • Vakt ved utganger
      • Opptelling på møteplass
      • Manuell informasjon over talevarslingsanlegg