Veiledere – under konstruksjon



Brannveiledere

Generelt om branndeteksjon

Brann, deteksjon og funksjonsmåter

For branndeteksjon benyttes mange teknikker og teknologier. Her er en liten innføring i virkemåten til de mest brukte deteksjonsmetoder i dag. Artikkelen ser også litt på problematikk i forbindelse med installasjon, bruk og plassering.

Varme og varmedetektorer

Ved brann frigjøres varmeenergi ved strømning (konveksjon), varmeledning og stråling. Den største utbredelse skjer ved konveksjon. Varmeenergien brer seg alltid fra høyere mot lavere temperaturer. Varm luft vil vanligvis strømme oppover, men bare så lenge den ikke støter mot luftmasser med samme eller høyere temperatur.

Ved hjelp av varmedetektorer kan vi registrere en temperaturstigning som følge av en brann. Varmedetektorene blir delt inn i 3 følsomhetsklasser, Klasse 1, 2 og 3, samt en egen klassifisering for høytemperatur detektorer som betegnes Område 1 og 2 (betegnel sene er under revisjon). Varmedetektoren har sin berettigelse der et branntilløp i løpet av kort tid vil føre til en rask frigjøring av varmeenergi uten særlig røykdannelse og der omgivelsene umuliggjør bruk av f. eks. røykdetektor. Typisk tilfelle er sikring av objekter der en kan forvente flammebrannstart og i spesielle tilfelle så som gass-, lettmetall og støvbranner.

I omgivelser med mye vanndamp, gass eller støv vil røykdetektor kunne være uegnet, og i slike tilfelle kan varmedetektoren være ett alternativ. Sammenlignet med røyk- og flammedetektorer er varmedetektoren normalt treg, selv de i den høyeste følsomhetsklasse (klasse 1).Med dagens analoge systemer er normalt behovet for å måtte benytte varmedetektorer lite.

Ionedetektoren

Ionedetektoren bygger sitt funksjonsprinsipp på at ionisert luft er elektrisk ledende, og at ledeevnen lar seg påvirke av f. eks. røykpartikler.

Ved hjelp av en radioaktiv kilde, vanligvis Americum 241, blir luften mellom to elektroder ionisert, og det flyter en strøm gjennom kretsen ved at ladede ioner beveger seg fra den ene elektroden til den andre. Kommer det partikler mellom elektrodene, f. eks. fra røyk, vil disse lagre seg på ionene som derved får en øket masse og vil bevege seg langsommere. Derved avtar strømmen i kretsen, og denne strømreduksjonen bevirker at detektoren på et definert nivå gir alarm.

Ionedetektoren er ut fra sitt funksjonsprinsipp spesielt egnet til å reagere på små røykpartikler, slike som oppstår når stoffer som f. eks. tre og papir forbrenner, men derimot ikke på de branngasser som oppstår i den første ulmefasen ved kabelbranner eller i PVC. Ved ulmebranner generelt, som er den vanligst forekommende brannstart i bomiljø, der det fortrinnsvis oppstår store røykpartikler kan den reagere meget sent, i verste fall så sent at tid til redning blir kritisk liten. Årsaken er at de store partiklene ikke lagrer seg på ionene, samtidig som at antall røykpartikler er relativt lite.

Det er derfor et paradoks at de røykvarslere vi nesten alle har hjemme (2005) stort sett er av ionisk type !!!.


Optiske røykdetektorer

Optiske røykdetektorer arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet.

Detektoren består av et målekammer som omgivelsesluften kan trenge inn i gjennom en lystett labyrint. I kammeret befinner det seg en lyskilde og et lysfølsomt fotoelement. Fotoelementet er anbrakt slik at det “ser” i vinkel på strålen fra lyskilden, men uten selv å bli belyst. Lysstrålen er samlet gjennom et linsesystem og krysser kammeret før det på motsatt side absorberes i en “lysfelle”.

Når røykpartikler trenger inn i målekammeret, vil de treffes av lysstrålen, og lyset reflekteres fra partiklenes overflate. Noe av det vil derved falle inn på fotoelementet som er tilkoblet en elektronisk målekrets. Fotoelementet forandrer sin motstand, og når den innstilte terskelverdi er overskredet gis brannmelding.

Røyk og røykdetektorer

Røyk består av en blanding av røykpartikler og branngasser. Meget tett røyk, slik den oppstår ved ulmebranner inneholder dessuten fordampet fuktighet.

Til tross for at røykpartiklene ikke alltid kan sees med det blotte øyet, er de atskillig større og tyngre enn de største gassmolekylene. Men allikevel er de lette nok til å bli revet med av den lille varmestrømningen som finner sted ved ulmebranner, og svever opp mot taket i det rommet en brann er under utvikling. 90% av brannene starter med røykutvikling før det oppstår en temperaturstigning eller åpen flamme. Derfor er røyken normalt det brannkjennetegnet som tidligst mulig gir oss en indikasjon på et branntilløp.

Da vi i større utstrekning benytter brannhemmende materialer, forhindres en åpen brann ved temperaturstigning, men selve ulmefasen med røykutvikling forlenges betydelig. Røykdetektoren er derfor det mest effektive hjelpemiddel til å varsle brann så tidlig som mulig – og forhindre at tilløpet utvikler seg til en storbrann.

Vi har to typer røykdetektorer, en ionisk type og en optisk type. Disse fungerer på forskjellig måte, og har forskjellige egenskaper med tanke på å detektere et branntilløp. De kan ikke fullt ut erstatte hverandre, men utfyller hverandre. Det er derfor viktig at valget av detektortype er riktig for at branntilløpet skal oppdages så tidlig som mulig.

 

Personsikring

Frem til 1993 var ione detektoren den mest anvendte røykdetektor. I 2005 det den optiske som dominerer med over 90%.

På bakgrunn av de resultater som er fremkommet ved forskjellige forsøk er dette en riktig utvikling. I sammenheng med sikring av liv i ulike situasjoner som hjem hotell sykehus etc. er det godt dokumentert at optisk røykdetektor totalt sett gir den største mulighet for å komme velberget fra et branntilløp. Den optiske detektorens manglende evne til å detektere flammebrann tidlig, er i denne sammenheng mindre alvorlig enn ione detektorens manglende evne til rask deteksjon av ulmebrann med stor og helsefarlig røykutvikling

I personsikrings sammenheng har vi med andre ord et «røyken dreper» forhold.

 

Hva med sikring av industri og næringsbygg?

Til en viss grad kan det sies at de forsøk det er referert til tidligere har vært ensidige, da de stort sett har tatt utgangspunkt i ulike typer senge- og innrednings-branntilløp.

Utgangspunktet har således vært personsikring.

Ser vi på andre typer miljø, blir bildet mer nyansert. Det er generelt riktig å si at også her er optisk detektor basis detektoren, forholdene sett under ett, men i en del sammenhenger er ionedetektorens evne til raskt å kunne detektere et flamme (høyenergi) branntilløp, en viktig faktor som gjør at den bør velges. Det er også viktig å være oppmerksom på at det er flammebrann som har det største brannskade potensialet. Dersom det er vanskelig å forutsi type brannstart er det en fordel å blande detektortypene. Det er også av betydning om avstanden fra detektoren til sannsynlig brannobjekt er stor eller liten.

Er avstanden liten og det kan forventes flammebrann eller et høyenergi branntilløp, er ione detektoren spesielt godt egnet. Dette kan være lettantennelig materiale i et fullsikret område, eller et sterkstrøms anlegg med detektor i umiddelbar nærhet.

Et slikt område er deteksjonsmessig vesentlig forskjellig fra en svakstrømsfordelings tavle, der optisk detektor er det rette.
I et sterkstrømsanlegg kan det forventes at høy elektrisk energi “på avveie” kan starte et høyenergi branntilløp med brannkjennetegn som en flammebrann, mens man i svakstrøm/lavspent sammenheng normalt vil ha lavenergi branntilløp typisk for ulmebranner.

Et vesentlig forhold er også den erfaring fra flere anlegg og forsøk som entydig viser at ionedetektoren takler vanskelig forurenset industrimiljø (støv) vesentlig bedre enn optisk detektor. Med innføringen av multisensorer er bildet noe mer nyansert. Optiske sensorer i kombinasjon med andre følere og multisensorens logikk og signalbehandling gjør det mulig å benytte slike detektorer i relativt vanskelige miljø, -se nærmere omtale av multisensor i eget kapittel. Nevnes bør det også at vi innen relativt kort tid (2006) vil få nye optisk baserte detektorer som vil kunne detektere en del av de små partikler fra et flammebranntilløp som ione detektoren i dag er alene om. Dette vil i praksis fjerne behovet for denne detektortypen i fremtiden, – se for øvrig omtale av optisk det. i eget kapittel.

Valgets kval

Detektortype må velges ut fra hva som er brannteknisk best, driftsteknisk mulig, og økonomisk akseptabelt. Detektoren må kunne fungere stabilt i det aktuelle miljø, blindalarmer fjerner raskt og effektivt tilliten til brannalarm systemet. Den beste garanti for fullt sikringsmessig utbytte av systemet er å ha et godt tilpasset anlegg og god alarmorganisering!

 Den optiske røykdetektoren reagerer meget raskt på store røykpartikler. Disse utvikles i særlig grad under en ulmebrann, ikke minst ved brann i kabelisolasjon, kunststoff (PVC), olje, fett og oljeholdig støv. Dagens optiske detektorer er også i stand til å reagere brukbart på svart røyk, som ved brann i f. eks. gummi. Dette er mulig ved målekammerets spesielle konstruksjon og en vesentlig forbedring av det optiske systemet.

Det arbeides nå med nye varianter av optiske kammere som har en bredere respons enn dagen mht. partikkelstørrelser. Detektorens svakhet i dag er at den ikke detekterer høyenergi branntilløp som primært avgir små branngasspartikler, typisk flammebranntilløp, ref responskurve side 10. Dette skyldes at partiklene ikke gir refleksjon på lyset fra detektorens lyskilde som er en som sender ut infrarødt lys, dette har relativt lange bølger. Den fysiske årsaken er at partikkelstørrelsen må være minst like halve bølgelengden på det lys som sendes mot den for at lyset skal reflekteres på partikkelen. Det man nå gjør er å se på muligheten for å benytte lyskilder med mye kortere bølgelengde, nemlig lysdioder med blått lys. Disse er nå blitt tilgjengelige med fornuftige priser.

Resultatet blir at vi vil få en optisk detektor som i praksis vil dekke det meste av det (partikkel) området som ione detektoren i dag er alene om, og vil nærmest helt eliminere behovet for denne detektortype.

 

Multisensor / multikriterie (MS/MK)

I multisensor/multikriterie teknikken ligger mulighetene for at fremtidens, og til dels dagens mest avanserte detektorer, vil kunne gjøre seg fortjent til betegnelsen ”blindalarmfrie”. Tradisjonelle detektorer med én sensor, ione eller optisk er kun i stand til å se to forhold, mengde røyk i kammeret og variasjon, vel å merke så lenge kammeret ikke er fullt av røyk, – i ”metning”.

Det som gjør MS så mye bedre enn rene optiske eller ione detektorer, både når det gjelder miljøtoleranse og deteksjonsevne, er bruken av signal flere sensorer som måles opp mot hverandre.

Signalet utsette deretter for avansert signalbehandling. Dette gjør at moderne multisensorer (= flere følere) med multikriterielogikk (= detektoren tar avgjørelse om hva som foregår i omgivende miljø basert på flere kriterier) blir bedre og bedre til å skille mellom mange ulike blindalarmkilder og forskjellige typer reelle branntilløp. MS teknikken gjør det også mulig å konstruere detektorer som reduserer behovet for ione detektorer ved at varmesensoren i en MS benyttes til å detektere varmen fra en flammebrann som er den brannstart som ionedetektoren detekterer svært godt og en vanlig optisk detektor er lite følsom for. Dette vil kunne endre seg dersom en benytter andre lyskilder med kortere bølgelengde i det optiske kammmer. Detektoren vil da være i stand til å se mindre røykpartikler.

Den vanligste multisensor benytter et optisk målekammer i kombinasjon med en varmeføler. Dette høres kanskje ikke så revolusjonerende ut, men slike detektorer kan fungere bedre på alle måter enn rene optiske. Dette skyldes både detektorens logikk og måten den utnytter varmeføleren på. Denne vil som oftest ha som primær funksjon å fortelle detektorens logikk om det er en tendens til temperaturendring når det optiske kammeret registrerer røyk. Dette parameter vil så kunne utnyttes når detektoren skal vurdere hvor hurtig og på hvilket røyknivå den skal gi alarm.

Det finnes også andre multisensorer:

  • Optisk / ione / varme
  • To optiske kammer i kombinasjon med varme føler
  • Optisk / gas (CO) / varme
  • – og nye fremtidige varianter………………

De ulike kombinasjonene har forskjellige gode egenskaper som passer til forskjellige miljø. Generelt kan man si at jo flere følere jo sikrere/mer presis deteksjon. Kombinasjonen optisk/CO er interessant fordi en her relativt enkelt kan utnytte CO føleren som et effektivt ”blindalarmfilter”. CO føleren gir nemlig ikke utslag på mange av de forhold som kan ”lure” en ren optisk detektor så som støv og damp.

Et annet forhold er at man også utnytter multisensorteknikken til å øke detektorens følsomhet. MS teknikken medfører nemlig at ”signal/støyforholdet” i detektoren bedres og man kan ha høyere følsomhet uten at det går utover stabiliteten. Dette er ønskelig mange steder grunnet store verdier og høy skadeømfindtlighet, og det er fullt ut mulig da også innemiljøene jevnt over er blitt mye bedre enn for noen år siden. En MS kan således hvis ønskelig, fungere meget stabilt med til dels vesentlig høyere følsomhet enn en standard detektor.

 

Aspirasjon

I et aspirasjonssystem suges luft fra det beskyttede området via et røranlegg til en spesialkonstruert optisk detektor. Rørene er perforert med et bestemt antall hull med en beregnet diameter, normalt mellom 1,5 og 9mm. Det er disse hullene som er anleggets deteksjonspunkter. Røranlegget installeres da enten i forhold til en generelll sikring av rommet eller som objektsikring.

Aspirasjonsdetektorer leveres med følsomhet tilpasset nesten alle miljø. Fra høyfølsomme utgaver (TRD) for tele, data, verneverdige bygg og andre sårbare miljøer, til detektorer for røffe industrianlegg og landbruk.

Figuren under viser typisk følsomhet til tidligrøykdetektor (TRD) sammenlignet med en vanlig 3%-detektor.

Detektorer med høy følsomhet for sårbare objekter benytter som oftest en laser lyskilde i et deteksjonskammer som prinippielt er bygget opp på smme måte som det vi finner i vanlige optiske røykdetektorer, men med en høyere grad av presisjon og en vesentlig høyere følsomhet. En TRD vil normalt ha en følsomhet rundt 100 ganger det en punktdetektor har. Dagens detektorer har ofte mulighet til justering av følsomheten innen vide grenser. Fra TRD til punktdetektornivå og enda lavere, tilsvarende for eksempel 0,01 til 10%/obs/m, (% siktreduksjon pr. meter).

I dag er aspirasjonsdetektorer med normal følsomhet dominerende. Disse består normalt av punktdetektorer montert i viftehus med filter og ulike former for overvåking. Det største markedet for slike detektorer er landbruk med industri som en god nummer to. I mange miljøer er det fornuftig å benytte aspirasjon fordi punktdetektorer ville være vanskelige å komme til i forbindelse med vedlikehold. Med aspirasjon legges det kun et rør i taket og detektoren(e) kan monteres lett tilgjengelige for kontroll og service. Vanskelig miljø er også en stadig hyppigere årsak til at aspirasjon velges. Det kan være forhold så som ekstreme temperaturer og ditto fuktighet.

Ett vesentlig bidrag til aspirasjonsdetektorenes gode deteksjonsevne er sleve aspirasjonsfunksjonen. Den gjør at detektoren ikke er så avhengig av termikken i røyken eller ventilasjonsforhold som punktdetektorer da den hele tiden suger luft fra det beskyttede område gjennom detektorkammeret.

Et annet vesentlig forhold er muligheten til å justere den faktiske (installerte) følsomheten ved å variere antall hull ved det overvåkede objekt eller i rom med ulik størrelse dersom detektoren overvåker flere rom.

Et tredje forhold som er viktig for anleggenes stabile drift er det forhold at detektoren med via sitt røranlegg på en måte ”integrerer” miljøet ved at den tar prøver av luften i hele det overvåkede området via sugehullene. Dette gjør at man i vanskelige miljø kan beregne anlegget slik at mye røyk i ett hull ikke fører til alarm. Først når røyken oppfanges av flere hull nåes alarmnivået. Et aspirasjonssystem øker, i motsetning til punktdetektorer, sin ”følsomhet” når røyken sprer seg og fanges opp av flere hull uten at røyktettheten må økes.

Flammedeteksjon

 

Flammedetektorer benyttes der det forventes en flammebrannstart. Ofte vil det være brann I oljebaserte væsker som utgjør brannrisikoen. Typiske objekter er hangarer, rafinerier og ulike industriprosesser. Offshore er selvsagt oljerigger typiske objekter som sikres med flammedetektorer. Det finnes mange ulike typer og prisklasser fra rundt 3 til 20 tusen kroner. Med unntak av de aller rimeligste er de fleste I solid industriutførelse og mange er sertifisert for å kunne benyttes I eksplosjonsfarlige omgivelser.

 

Detektorene benytter stråling fra brannen som kjennetegn for å gi alarm. Detektorene ser på enten stråling I det ultrafiolette (UV) eller infrarøde (IR) område, -eller en kombinasjon av disse. Ethvert stoff som brenner har et særegent strålingsmønster. Det som er mest aktuelt I de fleste sammenhenger er å kunne gjenkjenne brann I forskjellig drivstoff og oljer, hydrokarboner.

 

Det som er utfordringen med flammedeteksjon, som med branndetektorer for øvrig, er å kunne gjøre detektoren I stand til å skille mellom blindalarmfenomener og reelle branntilløp. Den teknikk som benyttes er å optiske filtre som slipper igjennom de spesielle frekvenser I flammenes strålingsmønster som er typiske for en reell brann og mest mulig atypiske for blindalarm fenomener. En mye anvendt teknikk er å kombinere UV og IR sensorer I samme detektor eller benytte en kombinasjon av ulike optiske IR filtre som er I stand til å skille en brann i f.eks drivstoff fra nesten alle andre strålingskilder så som sollys, sveising og lyskilder.Husk at generelt så betyr avstand til ”støykilden” mye/alt ved bruk av flammedetektorer. Fagkunnskap er viktig ved bruk av flammedetektorer. Å bomme på valg av type flammedetektor eller antall kan fort bli kostbart.

Andre spesialdetektorer
Varmedetekterende kabel (VD).
Dette er en varmefølsom kabel som normalt vil gi alarm uansett hvor på kabelen en overoppheting oppstår, – som en utstrukket punktdetektor. VD ble utviklet for å overvåke transportbånd med tilhørende lager, ruller og motorer, da ofte i kombinasjon med røffe industrimiljø, samt kabeltraseer. Den benyttes ofte til dette formålet fremdeles, spesielt kabeltraseer.
VD kabel finnes I mange ulike utgaver. Normalt kan flere hundre meter kobles i ett system. Kabelen kobles enten til en kontrollenhey som igjen kobles til brannsentralen, eller direkte til denne. VD kabel ble utviklet for å overvåke transportbånd og kabelgater. Den benyttes også I forbindelse med sikring av værneverdige bygg. Følgende typer er de vanligste

To eller fire ledere som er skilt med en temperaturavhengig isolator. Ved temperaturøkning vil det oppstå lekasjestrøm mellom lederene og ved et valgt nivå gis brannmelding.

To ledere som er forspent slik at kablene gir kontakt når varme får isolasjonen mellom dem til å smelte

Optisk fiber der lysrefleksjonen endres når kabelen varmes opp. I avanserte systemer kan disse angi avstand til brannstedet.

 

Litt om plassering av detektorer

 

GENERELT

De viktigste dokumenter som beskriver plassering av brannalarmutstyr er FG regelverket fra Norges Forsikringsforbund og HO-2/98. Sistnevnte er en offentlig veiledning utgitt i fellesskap av BE og DBE, denne gjelder foran FG reglene. Den erstatter for brannalarmanleggets del retningslinjene i REN-97. (Den er pt., juni 2005, – ikke ajourført iht. ny veiledning til FOBTOT.)

 

RØYKDETEKTORER

Når man plasserer en røykdetektor må man tenke på hva som er en brannteknisk god plassering, og hvilke forhold omgivelsene som kan gi mulige falske varsler. På steder der flammebrann kan forventes skal normalt ione detektor velges, og tilsvarende for optisk dersom ulmebranner det mest sansynlige branntilløp. Vedrørende muligheten for blindalarmer vil vanskelig industrimiljø (mye støv) og damp normalt takles best av ionedetektoren.

Optisk røykdetektor skal normalt være standarddetektoren, og velges dersom man er i tvil om type detektor og en kombinasjon av begge ikke er aktuelt. I spesielle miljøer bør multisensor vurderes.

 

FYSISK PLASSERING

I rom med takhøyde inntil 6 meter dekker røykdetektoren 80 m² eller en maksimumsavstand fra detektoren på 7,5 m. Er takhøyden i rommet over 6 meter dekker detektoren 100 m² eller maksimum 9,0 m fra detektoren. Ved takhøyder over 12 meter anbefales det å utføre røykprøver for å finne ut hvordan røyken oppfører seg langs taket. Detektorene skal alltid stå minimum 0,5 m fra vegg og 1,0 m fra ventilasjon. Når det er bjelker i taket skal detektoren ikke plasseres nærmere bjelken enn dennes høyde. Det kan ofte være fordelaktig i plassere detektoren på bjelken.

Man må være oppmerksom at ionestrømmen også lar seg påvirke av kraftig trekk og vind. Ved vindhastigheter over 10 m/sek kan detektoren bli ustabil.

 

VARMEDETEKTORER

Også ved plassering av varmedetektorer må man ta hensyn til omgivelsene. Hvis man plasserer en varmedetektor rett over for eksempel en keramikk- eller bakerovn vil detektoren fort gå i alarm når døren åpnes og varmluften kommer ut. Man skal også huske på at de fleste varmedetektorer i dag teknisk er av differensialtypen. Det vil si at den kan gi alarm ved hurtig temperaturstigning uten at den påstemplede temperaturen eller alarmgrensen (analogverdien) er nådd.

Varmedetektorer kan brukes der røykdetektoren ikke kan brukes av tekniske eller miljømessige årsaker. Slike forhold finnes i badstuer, og ekstremt vanskelige industrimiljø o.l.

Varmedetektoren deles inn i klassene 1, 2 og 3 og område 1 og 2, hvor 1 er raskest (-betegnelsene er under revidering). Offentlige retningslinjer (HO-2/98) forutsetter bruk av kl1. Klassene forteller om ved hvilken temperatur detektoren skal gi alarm, og hvor hurtig de reagerer på en temperaturøkning. Klasse 1, 2 og 3 er beregnet for omgivelsestemperaturer opp til ca 75 grader, mens område 1 og 2 detektorer er beregnet for badstuer og andre varmere områder.

 

FYSISK PLASSERING

I rom med takhøyde inntil 4 meter dekker varmedetektor klasse 1 inntil 30 m² og klasse 2 og 3 inntil 20 m². Dvs. en maksimums avstand fra detektoren på henholdsvis 4,5 og 3,5 meter. Klasse 3 detektoren kan kun brukes inntil 2,5 meter takhøyde. Med takhøyder fra 4-6 meter kan kun klasse 1 detektoren brukes. Denne dekker da 20 m² og har en maksimumsavstand på 3,5 m fra detektoren.

Detektorene skal alltid stå minimum 0,5 m fra vegg og 1,0 m fra ventilasjon. Når det er bjelker i taket skal detektoren ikke plasseres nærmere bjelken enn dennes høyde. Det kan ofte være fordelaktig i plassere detektoren på bjelken

Varmedetektor benyttes i dag i liten utstrekning fordi moderne analoge system med røykdetektorer kan håndtere de fleste miljø.

 

MANUELLE MELDERE

Manuelle meldere skal plasseres i alle rømningsveier, og det skal være maksimum 30 meter til nærmeste melder fra ethvert sted i bygningen. Det skal alltid være en melder i umiddelbar nærhet av brannalarmsentralen. Manuelle meldere bør også plasseres i umiddelbar nærhet av der det kan forventes at ting kan skje. De manuelle melderne skal være lett tilgjengelig og merket med skilt som skal være lett synlig. Pass på at melderne ikke blir dekket til av hyller, gardiner eller andre gjenstander.

 

LINJEDETEKTORER

Linjedetektoren er meget velegnet i lagerbygninger, lysgårder og andre steder hvor det er høyt under taket og store arealer. Pass på at detektoren plasseres på et stabilt underlag. Dette fordi at detektorer plassert på stålbjelker og andre ting som beveger seg mye under temperatursvingninger lett gir falsk alarm når senderen beveger seg i forhold til mottakeren. Det er også viktig med renhold av linser med jevne mellomrom avhengig av miljøet. Hvis det er meget høyt under taket kan det være fordel med linjedetektorer i to sjikt for å lettere kunne detektere en røykutvikling.

 

ASPIRASJONSDETEKTORER

Selve detektoren kan plasseres omtrent hvor vi vil. Her er det plasseringen av rørene som avgjør hvor tidlig anlegget vil detektere. Rørene bør plasseres der hvor luftstrømmen går der det er forsert ventilasjon eller romkjølere, altså ved innsug til romkjølere/ventilasjonssystem, alternativt ved utblåsing av luft fra de ulike objekter som beskyttes. Aspirasjonsdetektoren er ideell i kontroll- og datarom hvor viktig informasjon er samlet og sårbart utstyr er plassert. Den er også meget godt egnet i verneverdige bygg og bygg med store volum slik som tunneler, idrettshaller, kjøpesenter og lagerbygg, for å nevne noen.

Dagens aspirasjonsdetektorer er ikke lenger avhengig av et spesielt rent miljø slik som forholdet var for kun få år siden. På dagens Aspirasjonsdetektorer kan man justere følsomheten slik at det passer med det aktuelle miljø. Aspirasjonssystem kan derfor nå benyttes i nesten alle miljø der det er hensiktsmessig, og man er ikke begrenset til tele & data slik som tidligere. I tillegg til områder som nevnt tidligere, er det nå også mulig å benytte aspirasjonsdetektorer i miljø der punktdetektorer har problemer med å fungere stabilt. Et eksempel er landbruk der disse benyttes i dyrerom. Miljøet her er meget krevende.

 

HVORDAN UNNGÅ DRIFTSPROBLEM OG BLINDALARMER

Alarmorganisering – Dette er både et meget effektivt og ofte enkelt middel brukeren selv kan anvende for å sørge for at alarmer og eventuelle blindalarmer blir håndtert på en korrekt måte og ikke fører til feil handlingsmønster, unødige forstyrrelser av driften og, ikke minst, svekker tilliten til anlegget. To av de aktuelle tiltakene her er alarmbekreftelse ved to-detektoravhengighet og lokalt tidlig varsel til utvalgt personell før alarm gis til brannvesen og generelt i bygget. Brannteknisk rådgiver, detaljprosjekterende og leverandør vil være riktige medspillere for å etablere en optimal alarmorganisering for å hindre uønskede alarmer.

Opplæring – Gi brukerne av anlegget den nødvendige opplæringen slik at de kan betjene det og vet hva som kan gi falske alarmer.

Varme arbeider – De fleste bedrifter har i dag instrukser for varme arbeider. Her bør også brannalarmanlegget omtales, gjerne med en utkoblingsanvisning.

Vedlikehold – Det trengs vedlikehold for å sikre best mulig virkning på anlegget. Støv og skitt på detektorer kan føre til unødvendige alarmer.

Informasjon – På hoteller, i restauranter o.l. bør det settes opp informasjon om at stedet er brannovervåket.

Damp  Vanndamp fra bad, kokende vann o.l. vil kunne utløse falske alarmer. Tenk på plasseringen og valg av type detektor.

Mat os – Fra komfyren, stekeovnen, grillen, brødristeren o.l. kommer det røyk og matos som påvirker brannalarmanlegget. Typevalg av detektor og plassering er avgjørende, ione detektor vil ikke fungere.

Eksos – Eksos fra biler og trucker kan gi falske alarmer. God ventilasjon og plassering/valg av detektor er forhold som kan avverge en falsk alarm, ione detektor vil ikke fungere.

Tobakksrøyking  Ved intensiv røyking kan alarmanlegget bli utløst unødvendig. Unngå detektorer rett over der man vet folk kommer til å røyke mye. I røykerom bør man ha god ventilasjon, også for helsens skyld.
Bruk evt. multisensor.

Tekniske løsninger.

Utover de ovennevnte forhåndsregler har man mulighet på de analoge adresserbare anleggene til å programmere forvarsel- og alarmnivå på detektorene. Man kan også programmere responstiden til detektorene fra 1 til 60 sekunder. Vi kan også benytte oss av driftkompensering som tar hensyn til miljøet over tid og tilpasser alarmnivåene etter dette.

I verksteder o.l. kan man ha faste utkoblinger på tid i arbeidstiden slik at falske alarmer unngås. Det er også mulig å tidsforsinke styrefunksjoner slik som klokker og overføring til brannvesen o.l. Forsinkelsen oppheves ved flere detektorer i alarm eller at en manuell melder er aktivert. Dette er noe som må avtales med det stedlige brannvesen i hvert tilfelle.

Slik velger du riktig røykdetektor

9114263Den eneste omforente metoden i verden for å beregne hvilken røykfølsomhet du oppnår med en gitt detektor i et gitt rom gis i et vedlegg i amerikanerenes regelverk for brannalarm, NFPA Standard 72.

Norske COWI AS har utviklet verden eneste regneprogram som utfører beregningene, G-Jet, basert på samarbeide og fullskala tester gjort sammen med Noralarm-foretak for flere år siden. G-Jet er gratis, nettbasert og håndterer punkt, linje og aspirasjon type detektorer. Du finner egnet røykdetektor og egnet innstilling av følsomhet her.

Alarmorganisering

26.01.2015

Hensikt med brannalarmanlegget er å kunne detektere, varsle, melde og aktivere funksjoner (styringer) og tiltak på en pålitelig måte.

RiBr. – Ansvarlig brannteknisk prosjekterende er ansvarlig for å beskrive Alarmorganisering i Brannkonsept slik at den som er godkjent og sertifisert og ansvarlig for detaljprosjektering har et grunnlag for å detaljprosjektere anlegget. (Sertifisert i h.t. Kravspesifikasjon FG750 for personell og Kravspesifikasjon FG 760 for foretak, begge med utgangspunkt i NS3960)

Alarmorganisering skal utarbeides som et resultat av Risikovurdering – Brukers behov, risiko og sårbarhet.

Definisjon av alarmorganisering

Å erstatte et teknisk tiltak med et organisatorisk tiltak er ikke tillatt og må ikke forveksles med Alarmorganisering.

Alarmorganisering er kort beskrevet, det totale samspillet mellom (produktet av) det tekniske brannalarmanlegget og det organisatoriske.

Ref.: NS- 3960 Brannalarmanlegg – Prosjektering, Installasjon, Drift og vedlikehold og TEK10/ VTEK 10

Deteksjon Når, hvor og hvorfor aktiveres detektor. Tekniske tiltak for å unngå unødige alarmer. Alarmnivåer – forvarsel, stille alarm, liten alarm, stor alarm.
Melding Hvem får melding, hvordan mottas den, hvordan verifiseres melding. (Organisatorisk prosess med bruk av tekniske hjelpemidler)
Oppkobling Hva er koblet opp mot brannalarm på de forskjellige alarmnivåer. (Integrasjon / forrigling)
Tiltak Hvilke tiltak iverksettes, aktivering, eller deaktivering av prosesser. (Eks. Aktivering av prosesser i evakuerings/beredskapsplan som gjennomsøking, vakthold, assistert evakuering, deaktivering av nødåpner, regulering av røykmaskin på scene osv.)

Utdypet beskrivelse

Grunnprinsippet i Pbl. med tilhørende forskrifter samt Brann- og Eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, og Internkontrollforskriften, er at ethvert byggverk skal prosjekteres, driftes og vedlikeholdes iht. bygg og brukers Behov, Risiko og Sårbarhet. Dette skal legges til grunn for prosjektering, installasjon, ettersyn, kontroll og vedlikehold av branntekniske installasjoner.

Alarmorganisering er å anse som produktet og samspillet mellom Deteksjon, Melding, Oppkobling og Tiltak.

Et brannalarmanlegg kan på mange måter ses som et byggverks «nerve». Det er integrert i mange tekniske systemer og kan styre alt fra lys, lyd, ventilasjon, dører, låser, porter, ledesystemer, slokkesystemer og aktivere eller deaktivere andre sikkerhetssystemer osv. Ref: NS 3935 – Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner.

Grensesnittet mellom Safety og Security viskes mer og mer ut, noe som gir seg tydelig utslag i at det utarbeides en felles Europeisk standard for «Services for fire safety systems and security systems», prEN 16763:2014

Et brannalarmanlegg kan fungere som et rent teknisk anlegg, men noen må motta melding om utløst alarm, verifisere melding og iverksette nødvendige tiltak og det er derfor begrepet «Alarmorganisering» – som et samspill mellom det tekniske og det organisatoriske har blitt etablert.

Under er det angitt punktvis eksempler på hva de 4 forskjellige momenter i hovedsak omfatter.

Deteksjon

  • Valg av deteksjonssystem og riktig detektor (punktdeteksjon, aspirasjon, linjedeteksjon, deteksjonskabel etc)
    • Deteksjonsnivå
      • Når skal detektorer aktiveres. (NB! Multisensordetektor (Optisk/varme)  må ikke justeres slik at detektor fungerer som en varmedetektor og røyk ikke påvirker detektor!)
  • Plassering av detektor
    • Termikk (røykens bevegelse avhengig av ventilasjon, kjøling, arkitektur, hindringer etc)
  • Alarmnivåer (Tekniske tiltak for å unngå unødige alarmer.)
    • Forvarsel (Er ikke å anse som alarmnivå, men et varsel om at første grenseverdi i en algoritme er overskredet /ustabil.)
    • Stille alarm (Hvis ikke overskridelse av grenseverdi går ned eller at neste grenseverdi overskrides, aktiveres første alarmnivå, eks. Stille alarm.)
    • Stor alarm (Evakueringsalarm, alarm som aktiverer de fleste styringer eller integrasjoner)
  • (Det kan legges inn flere alarmnivåer enten som stille, eller med varsling for å kunne aktivere prosesser i et system eller en organisering. Eks. stopp av røykmaskin når man når et bestemt nivå.)

Melding

  • Hvordan sendes melding?
    • Mottas melding som SMS på telefon, mobiltelefon, personsøker, som talemelding, blinkende lys, melding på PC eller nettbrett?
  • Hvem får melding?
    • Går melding til driftsoperatører, til vaktselskap, direkte til brannvesen eller direkte ut til publikum som klokkealarm eller talevarsling.
  • Hvordan verifiseres melding?
    • Personlig verifisering av område hvor detektor er aktivert.
    • Fjernverifisering med bruk av CCTV eller termisk kamera.

Oppkobling (Integrasjon / Styring / Forrigling)

  • Hva er koblet opp eller integrert til de forskjellige alarmnivåer.
    • Aktivering eller deaktivering av klokker, sirener, talevarsling, lys, ventilasjon, trykksetting, heis, porter, dører, låsesystemer, adgangskontroll, slokkeanlegg, tyverianlegg, CCTV, brannvesen, automatisk aktivering eller deaktivering av prosess, osv.

Tiltak

  • Hvilke tiltak iverksettes
    • Verifisering av utløst alarmadresse (Tidlig fase – stille / liten alarm)
    • Iverksetting av beredskapsplan med særoppgaver for enkeltpersoner, grupper, eller bedrifter avhengig av alarmnivå. (Flere faser – fra stille alarm til stor alarm)
      • Aktivering, eller deaktivering av organisatoriske prosesser som eks.
        • Stopp eller regulering av Haze/røykmaskin
        • Evakuering med gjennomsøking av områder
        • Assistert evakuering
        • Utløse nødåpner på rømningsdør (KAC) hvis ikke dør er frikoblet.
        • Stopp av rulletrapper
        • Kollaps av karuselldører
        • Vakt ved utganger
        • Opptelling på møteplass
        • Manuell informasjon over talevarslingsanlegg

 

Funksjonsikker kabel til klokkekurser

05.10.2010
Det har vært et krav om funksjonsikker kabel til klokkekurser på brannalarmanlegg i VTEK, men dette har aldri blitt praktisert. Dette har fra tid til annen blitt gjenstand for diskusjon, og Noralarm ønsker med dette å legge frem vårt felles syn på saken.

Krav til kabling for brannalarmanlegg er likt for alarmgivere og høyttalere tilhørende talevarsling fordi sistnevnte er en alternativ måte å varsle på. Funksjonen, varsling av brann, er den samme.

På tross av TEK veiledningens ordlyd som gjengitt nedenfor, har det aldri vært normal praksis å installere funksjonssikker kabel til alarmorganer eller høyttalere i talevarslingsanlegg. Dette skyldes nok primært at FG reglene som legges til grunn for installasjonen ikke krever det. Vi er klar over denne forskjell i kravnivået mellom FG og VTEK, som har vært der i årevis. Det har tidligere dukket opp lignende spørsmål, men man har hittil endt opp med at dagens praksis vedr. installasjon uten funksjonssikker kabel er blitt akseptert.

Bransjens holdning har vært at funksjonssikker kabel ikke er nødvendig så lenge området den installeres i er sikret med røykdetektorer. Årsaken til dette er: Et brannalarmanlegg vil detektere tidlig. De fleste objekter som sikres iht. FG, og spesielt offentlige krav, sikrer primært personer i et typisk ”innredningsmiljø” der ulmebrann ofte kan forventes å være brannstart. Dette gir i så fall en lang (farlig) røykutviklingsfase med lite eller ingen flammer. Selv ved en flammebrann vil det slik vi ser det gå atskillig tid før kabelen brenner av. Den er enten lagt rett på veggen, i rør inne i denne, eller over normalt ubrennbar himling. Dagens praksis er derfor etter vårt syn fornuftig og riktig. Vi kjenner ingen tilfelle der det har vært påvist funksjonssvikt i forbindelse med brann som negativt har påvirket varsling/rømming.

Vår konklusjon er derfor at et krav utover dagens praksis kun vil medføre en økt kostnad for brannalarmanlegg uten å løse noe kjent problem eller gi noen påkrevet økning av anleggets funksjonssikkerhet. Forholdet er tidligere diskutert med BE. Vi ønsker at teksten i VTEK endres slik at alarmgivere ikke omfattes av kravet til funksjonssikker kabel eller at det åpnes for at beskyttelse med deteksjon er akseptert på linje med sprinkling.

VTEK 2010, Tekniske installasjoner, veiledning til § 11-10.

Til annet ledd

«Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid.

Preaksepterte ytelser Følgende ytelser må minst være oppfylt: Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 30 minutter for byggverk i brannklasse 1 og minimum 60 minutter for byggverk i brannklasse 2 og 3.»

Plassering av manuelle meldere

912043421.02.2011
Noralarm har sett nærmere på punkt 4.4 i HO 2/98 som omhandler plassering av manuell melder ved nødåpnere. Etter diskusjoner i bransjen har vi kommet til en felles forståelse og tolkning av punktet.

Med henvisning til HO 2/98, pkt 4.4 vil Noralarm kommentere følgende:

Slik Noralarm ser det er det ingen grunn til spesielt å kreve manuelle meldere montert ved alle nødåpnere. Manuelle meldere skal kun monteres ved siden av nødåpneren i den hensikt å samle disse betjeningsapparater på samme lokasjon. En manuell melder skal derfor kun monteres hvor det er en nødåpner, hvis det vil være naturlig å montere en manuell melder i samme område uavhengig av denne. Plassering av manuell melder må vurderes i forhold til krav om avstanden, 30 meter til den enkelte manuelle melder. En montert nødåpner i seg selv fordrer ikke en manuell melder på noen måte.

Endring av byggesaksforskriften

22.03.2016

Endringen går kort ut på følgende: Tabell 1 VSAK § 11-1 er nå blitt fjernet fra veiledningen og ført over i selve Byggesaksforskriften, og skal gjelde ansvarserklæring i byggesaker og Sentral godkjenning fra 1/1-2016. Dette er gjort uten at forskriften åpner for vurdering av særlig kvalifiserende praksis eller praksis av lengre varighet som kompensasjon for formalkravene, slik det ble gjort tidligere. Dette ville ifølge undersøkelser i bransjen medført at ca. 30 % av alle bedriftene måtte legge ned og ytterlige over 30 % måtte nedbemanne.

Les videre på BFO sine nettsider:

Orienteringsplan

10.01.2016

Orienteringsplaner for brannalarm har tradisjonelt vært en oversikt for å vise utløst alarmsted visuelt for innsatsstyrken:

  • FG regelverket 1982 beskriver: ”Orienteringsplan som angir hva den enkelte nummererte sløyfe dekker”
  • FG regelverket 1994 beskriver: ” Orienteringsplan som angir hva det enkelte stedsangivelsesområde dekker”
  • FG regelverket 2007 beskriver: ” Orienteringsplan som angir hva det enkelte stedsangivelsesområde dekker”
  • NS3960 2013 beskriver: ”Oversiktstegning over….dekningsområde og anleggsoppdeling”

 Det har hele tiden vært intensjonen å visualisere alarmstedet vist på brannsentralen på denne orienteringsplanen.

Med innføring av byggeforskrift 1997 ble det i veiledningen omtalt et krav om at det skal utarbeides en oversiktsplan for branntekniske installasjoner. Dette er videreført i TEK10, men da omtalt som en orienteringsplan. Dette har i ettertid blitt tolket slik at orienteringsplanen for brannalarm er det samme som orienteringsplanen omtalt i VTEK10. Det er altså 2 forskjellige ting. Videre er denne orienteringsplanen for brannalarmanlegg blitt omtalt i sammenheng med evakueringsplaner, rømningsplaner, orienteringskort og annen form for visualisering av forflytningsarealer.

Noralarm har, basert på dette, utarbeidet en NA-veileder for å beskrive omfang og innhold for orienteringsplanen som kan knyttes til brannalarmanlegget. Det er bransjens oppfating at det er dette vi som leverandør av brannalarmanlegget har ansvaret for å fremskaffe ved leveranse av brannalarmanlegg til våre kunder. Alle andre hjelpemidler for å visualisere branntekniske forhold er altså ikke vårt ansvar og er anleggseiers ansvar å fremskaffe uavhengig av brannalarmleveransen.

Vi håper denne NA-veilederen vil bidra til å klargjøre dette og at vi ved en omforent oppfatning innen bransjen vil skape forståelse for at dette er situasjonen. Og at misforståelser vi har sett en del av opp gjennom årene vil unngås i fremtiden.”

 

Veiledningstekst (link til PDF nederst)

Formål

Orienteringsplan (ofte kalt O-plan) for brannalarm viser omfang av område sikret med brannalarmanlegg og anleggsoppdeling.

Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for rask lokalisering av alarmstedet.

Orienteringsplanen skal i kombinasjon med informasjon fra brannsentralen gi brann- og redningspersonell informasjon om hvor alarmen er utløst og en oversikt om hvordan man kommer dit (orientere seg). For å si det enkelt kan en si at orienteringsplanen er en ”Plan for å komme inn”.

Denne orienteringsplanen må IKKE forveksles med byggets orienteringsplan for branntekniske installasjoner som beskrevet i veiledningstekst til byggteknisk forskrift.

Orienteringsplaner plasseres ved betjeningspanel for brannalarmanlegget ved brannvesenets definerte angrepsveier.

Omfang og hensyn

Hva man må ta hensyn til ved utarbeidelse av orienteringsplan?

–               Denne skal plasseres/tegnes slik at bygget og tegningen har samme himmelretning.

–               Tekst og symboler må være av en slik størrelse at det er enkelt å lese og forstå.

–               Teksten som presenteres i brannsentralen, og på orienteringsplanen må være
sammenfallende.

–               Deteksjonssoner/grupper av slike skal fremkomme på orienteringsplan. (Eksempelvis med fargekoder for lettere å få oversikten for å ta seg til alarmstedet).

–               For å oppfylle hensikten er det ikke nødvendig med detaljert informasjon som detektornr, romnr og lignende. Det vil som oftest bidra til å gjøre planen lite oversiktlig.

Eksempel oppbygging alarmtekst

Forslag til oppbygging/utarbeidelse for programmering av alarmtekst for visning på brannsentralen. Dersom brannsentralen dekker flere bygninger, med fløyer og flere etasjer:

–               Begynn med det største først.

–               Eksempel på hvordan dette presenteres:

Brann i Sone 17à «Bygg B, Fløy E, 3. etg., rom nr 340»

Begreper og forklaringer i NS3960 i forhold til Orienteringsplanen:

Stedsangivelse:

For rask kartlegging av brannsted skal det overvåkede arealet inndeles i stedsangivelsesområder.

Stedsangivelsen kan angis ved sløyfer, enkeltdetektorer (bør unngås, se over) eller grupper av detektorer som kalles deteksjonssoner.

Stedsangivelsen skal ta utgangspunkt i en logisk identifiserbar del av den sikrede bygningen, normalt et bygningsmessig sammenhengende åpent område.

For beregning av størrelse på stedsangivelse se NS3960 pkt. 5.4.3

Deteksjonssone:

Arealet som tillates for en enkelt deteksjonssone i et åpent eller ikke inndelt område skal ikke være større en 1.800 m²

Areal større en dette skal deles inn i mindre deteksjonssoner med egen stedsangivelse.

En sone skal ikke omfatte mer enn en enkelt etasje i en bygning, med unntak av når:

–               Sonen omfatter trappeløp, heissjakter eller andre vertikale sjakter som går gjennom mer enn en etasje.

–               Bygningens totale areal er mindre enn 300 m².

Når detektorer er montert i hulrom under oppforet gulv og over nedforet himling.

I kabelsjakter, ventilasjonsinstallasjoner og lignende, skal de utgjøre egen deteksjonssone eller ha egen adresse.

Last ned veilederen i pdf format HER

KONTROLL, VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV BRANNALARMANLEGG

01.11.2016 revidert

na-oblat-noytralt

 

Noralarm har utarbeidet en felles norm for bransjen når det gjelder kontroll, vedlikehold og ettersyn av brannalarmanlegg. Dette for å tilby anleggseiere og driftsansvarlige en minimums standard og forholde seg til ovenfor utøvere av kontroll og vedlikehold. Normen bør legges til grunn ved inngåelse av vedlikeholdsavtaler for brannalarmanlegg. Noralarm´s bransjenorm tar utgangspunkt i gjeldende forebyggendeforskrift (FOB) samt tilhørende Norsk Standard NS3960 for brannalarmanlegg og baserer vedlikeholdsomfanget på dette.

Kontroll:

En avtale skal i utgangspunktet dekke en fullstendig teknisk kontroll av anlegget minst 1 gang pr.år. Hvis et bygg ellers brukers risiko og sårbarhet, ut fra en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse vurderes som høy, kan dette bety at foretaket må ha hyppigere kontroll av brannalarmanlegget. På samme måte kan et foretak med svært lav risiko og sårbarhet kunne strekke kontrollhyppigheten til eksempel hvert annet år. Kontrollen utføres i henhold til gjeldende forebyggendeforskrift og NS3960 og omfatter bla.: Kontroll av sentralenheter, detektorer, alarmgivende organer, alarmsendere og funksjoner som styres av anlegget. Kontrollbesøket omfatter også en visuell kontroll av brannalarmanlegget. For systemer med tilgjengelig teknologi bør PC verktøy fortrinnsvis benyttes for diagnose og analyse av systemet.

Etter den årlige kontrollen utarbeides en rapport som viser hva som er utført, anleggets tilstand og forslag til eventuelle tekniske utbedringer og oppgraderinger av anlegget. Hovedbrannsentralen / betjeningspanel merkes med kontrollmerke som plasseres lett synlig for inspeksjon.

I forbindelse med den årlige kontroll er Leverandøren forpliktet til å instruere ansvarshavende i oppbygning, bruk og betjening av anlegget.

Teknisk personell som utfører kontrollen skal ha vært igjennom leverandørens opplæringsprogram for de produktene vedkommende utfører kontrollen på.

Innholdet og omfanget av arbeidet ved et årlig kontrollbesøk kan sammenfattes i følgende punkter:

  • funksjonsprøving av sentralenheter, alarmpaneler, alarmfunksjoner, styrefunksjoner/ oppkoplinger og eventuell alarmoverføring
  • visuell kontroll av anleggets funksjon og omfang i forhold til bygnings- eller driftsmessige endringer som er foretatt
  • fortrinnsvis kontrolleres anlegget med tilkoblet PC for systemfunksjon, driftsstatus og analyse av registrerte data. Denne skal omfatte alle sentralenheter så vel som tilkoblede detektorer for systemer basert på teknologi hvor slik analyse er mulig. Der slik analyse ikke er mulig funksjonstestes alle røykdetektorer i anlegget ved årlig kontroll. For adresserbare anlegg kan manuell funksjonstesting av røykdetektorer fordeles slik at hele detektormassen blir testet over en periode på 3 år
  • samtlige manuelle meldere skal testes, og uavhengig av dette minst en detektor pr. sløyfe. Det bør også tas stikkprøver for kontroll av detektortekster
  • dersom flere sentralenheter er knyttet opp i ett nettverk, må kontroll av nettverkskommunikasjonen gjennomføres
  • drifts- og vedlikeholdsinstrukser gjeldende for anlegget, inkludert kontrolljournal gjennomgås. Likeledes skal det kontrolleres at orienteringsplaner er oppdaterte og korrekte.
  • opplæring av ansvarshavende med bakgrunn i den systematiske løsningen i bruk og betjening av anlegget
  • utarbeidelse av vedlikeholdsrapport hvor ovennevnte punkter oppsummeres og kommenteres med tanke på eventuelle avvik. Videre vedlegges utskrift av analyse-/kontrollresultatene for systemstatus. Dette gjelder for systemer med teknologi, hvor slik analyse er mulig.

For at stedlig tilsyn lett skal kunne verifisere at kontrollen er gjennomført for inneværende år, plasseres standardisert Noralarm kontrollmerke lett synlig på sentral eller betjeningspanel etter utført kontroll. Kontrollmerke skal signeres av utførende tekniker.

Vedlikehold:

Leverandøren garanterer å vedlikeholde og reparere det spesifiserte utstyret. Leverandøren forplikter seg ved feilmelding snarest mulig å yte teknisk bistand. Etter mottatt feilmelding skal feilretting påbegynnes snarest, etter nærmere avtale.

Ettersyn:

Med ettersyn menes den enkle egenkontrollen av brannalarmanlegget utført av ansvarshavende for å sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer i driftsfasen.

Egenkontroll av et brannalarmanlegg anbefales å omfatte:

  • gjennomføre funksjonstesting av et utvalg detektorer og manuelle meldere regelmessig
  • gjennomføre funksjonstesting av et utvalg alarmorganer regelmessig
  • gjennomføre funksjonstesting og visning på paneler og tavler regelmessig
  • prøve alarmoverføring, om anlegget et tilkoblet brannvesenet, testes (si fra til brannvesenet før test gjennomføres)
  • påse at registrerte feil og mangler utbedres uten unødvendig forsinkelse
  • gjøre en visuell vurdering av risikoen ved den enkelte detektor ved funksjonstesting
  • orienteringsplan vurderes i forhold til bygningsmessige endringer
  • sørge for at ansvarsfordeling ved brannalarm er entydig og forstått av alle
  • føre all prøving og testing som gjøres føres i kontrolljournalen for senere dokumentasjon

Oppsummering:

Ved å velge å benytte et NORALARM-firma til vedlikehold av ditt brannalarmanlegg betyr det at utført årlig kontroll av anlegget dokumenteres med det årlige Noralarm-oblatet festet til brannalarmsentralen. I tillegg utarbeides en oversiktlig sikkerhetsrapport som dokumenterer kontrollens utførelse og resultater harmonisert med gjeldende forskriftskrav.

Våre interne krav til å benytte Noralarmoblatet kan oppsummeres som følger:

  • Det sikrer at nødvendig kontrollarbeid utføres fullt ut i h.t. vår norm.
  • Det legges til rette for at utførende firma har nødvendig tilgang til reservedeler, programvare og hjelpemidler for å kunne utføre et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid.
  • Det legges til rette for at utførende firma har nødvendig opplæring og kompetanse for å kunne utføre et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid.
  • Om utførende firma selv ikke er Noralarm medlem skal vedlikeholdsfirmaet kunne fremlegge samarbeidsavtale med Noralarm-firma som sikrer tilfredsstillende vedlikehold på det aktuelle leverandørutstyret.
  • Gjennomført årlig kontroll dokumenterer anleggets funksjonalitet på kontrolltidspunktet.
  • Avvik, som må utbedres for å imøtekomme funksjonskrav, blir spesifisert konkret i oversiktlig sikkerhetsrapport.
  • Kvalifiserte anbefalinger fra Noralarm-medlemmet, som vil bidra til en bedre funksjonalitet i anlegget, vil fremkomme på den samme sikkerhetsrapporten.
  • Ansvarshavende for anlegget gis opplæring slik at vedkommende kan gjennomføre nødvendig ettersyn på et selvstendig grunnlag.

Det betyr at arbeidet med årlig kontroll er utført i h.t. normen vår og om det samme firmaet benyttes for å i vareta øvrig vedlikehold betyr det at kravene i brannforskriftene både i forhold til forebyggende vedlikehold, årlig kontroll og kravet til rasjonell utbedring ved feil eller uregelmessigheter fullt ut imøtekommes.

Noralarm v. 3.01 / Mai 2016

 

Last ned som PDF her

Nødlysveiledninger

NØDLYS / LEDESYSTEMER og forhold til standarder

Norge er gjennom Standard Norge (SN) og NEK som de fleste land i Europa medlem i CEN og CENELEC.

SN og NEK har god hjelp fra eksterne medarbeidere som fungerer som landets eksperter i arbeidsgrupper i CEN / CENELEC, og det nedlegges mye tid og arbeid for å utforme felles standarder for Europa.

Et slikt arbeid har vært gjennomført når man skrev EN 50172 og EN 1838, to velkjente Europeiske standarder innenfor nødlys/ledesystemer. Sågar har nylig EN1838 gjennomgått et revisjonsarbeid de siste månedene og resultatet, FprEN 1838:2012 er nå sendt ut til alle CEN medlemsland for avstemning. Denne reviderte standard forventes å være på plass i løpet av sommeren 2013.

EN 50172 og EN 1838 er de to standarder som benyttes av Europeiske land når man skal lage nasjonale retningslinjer og krav til nødlys/ledesystemer i bygninger. Følger man disse to standarder så har man normalt også oppfylt landets krav til ledesystem i bygninger.

Dette har også vært de to standarder som har ligget til grunn for oppfyllelse av kravene til ledesystemer i Teknisk Forskrift (TEK) som en preakseptert løsning. Hele tiden har man hatt fokus på det faktum at man må ha god belysning i rømningsveier og åpne områder når man skal rømme et bygg.

Dette endret seg i 2010 når man skrev om teksten i Veiledning til Teknisk forskrift, da man ene og alene kunne benytte NS 3926 til å prosjektere ledesystemer i bygninger. Dette er en standard som er blitt særnorsk ved å skrive om og utelate viktige elementer i ISO 16069.

TEK 10 krever på samme måte som i TEK 7 at det skal være ”god belysning” i rømningsveiene når man skal rømme, men har ved å tillate NS 3926 (som preakseptert løsning) fjernet belysningen og overlatt dette til etterlysende linjer og skilt. Etterlysende striper og skilt er ikke i stand til å gi ”god belysning” i rømningsveiene.

På dette området skiller Norge seg klart ut fra de andre landene som vi liker å sammenligne oss med ved å tillate løsninger som kun benytter etterlysende systemer.

De andre landene krever at det skal være installert et tradisjonelt elektrisk nødlys/ledesystem bestående av ledelys og markeringslys. Dersom det ikke skulle være tilstrekkelig kan man montere etterlysende ledelinjer, eventuelt skilt der man finner behovstjenlig.

(Tidligere publisert i bladet LYS)

Nødlys og ledesystemer – Kontroll, ettersyn og vedlikehold

912235726.09.2011
TEK 10 til Plan- og bygningsloven krever ledesystem installert i byggverk med stort personantall, og der det er lange- / kompliserte rømningsveier, samt store byggverk og byggverk i risikoklase 5 og 6.
Det har gjennom flere år vært stilt strenge krav til kompetansen for den eller de som skal prosjektere slike anlegg, og ikke minst til produktene selv som skal tilfredsstille en rekke produkt- og sikkerhetsstandarder. Det finnes også krav til KUT, slik at man får verifisert at produktene er plassert riktig, og fungere korrekt i byggverket.

Dette i seg selv burde tilsi at de installerte anleggene skulle kunne gjøre den jobben de er satt til. Å lede med skiltarmaturer samt belyse flukt og rømningsveier om det skulle bli behov for å benytte disse i en rømningssituasjon, men er det virkelig slik?

Det er stemmer der ute som sier at produktene ikke holder mål, men dersom det kan dokumenteres at produktene følger kravene i standardene, er det kanskje ikke produktet i seg selv, men grunnlaget en må gjøre noe med.

Noen vil kanskje ”forpakte bort” hele oppgaven til noen som har fått i oppgave å kjøpe en optimal løsning, men spekulerer i en minimums løsning.

Jeg tror det vil være lurt å investere i en løsning hvor det kan dokumenteres kostnader for hele levetiden, og ikke bare se på innkjøpet som sådan.

Vi snakker jo her om produkter som skal gjennomlyse eller belyse skilt 24/7, og som skal når nødvendig belyse flukt- og rømningsveier for å lede deg til et sikkert sted.

Å benytte armaturer til dette hvor lyskilde er lysdioder (LED) og ikke tradisjonelle lysrør vil være enkel oppgave å bekrefte.

Utover dette vil jeg anbefale at man benytter seg av produkter som enten har innebygget automatisk test, eller er tilknyttet et sentralt system som aktiverer dette. Begge deler skal basere seg på kravene i NEK EN 50172.

Dessverre tilbys det produkter på markedet som ikke inneholder disse automatiske funksjonene, og disse vil jeg sterkt fraråde noen å kjøpe med mindre en ønsker å benytte store summer på gjennomføring av manuelle månedlige tester. Dette vil være kostnader som raskt overstiger den svært beskjedne ekstra investeringskostnaden det er å velge produkter med automatisk test. Helst bør man velge løsning hvor informasjonen overføres til en sentral som til enhver tid har full status på anlegget og hvor det er enkelt å dokumentere det hele til en påkrevet logg, også ihht. NEK EN 50172.

Korrekt utstyr er ikke nok, men som vi ser svært viktig. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) krever gjennom ”Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn” at installasjoner på nødlys og ledesystemer underlegges kontroll, ettersyn og vedlikehold.

Her er det spesielt eier av brannobjektet det stilles krav til, men ikke nødvendigvis den som skal utføre oppgavene. Eier kan ikke fraskrive seg forpliktelsene gjennom avtale, men må inngå en avtale med kompetent personell som utfører og dokumenterer dette gjennom en logg som vist til i NEK EN 50172.

Kompetent person må kunne dokumentere kunnskap på det aktuelle system som er installert, ikke bare generell kompetanse.

Dette er kunnskap vedkommende må innhente fra produsent / leverandør gjennom dokumentert kurs og opplæring av den enkelte.

Dårlig utført ettersyn, vedlikehold og kontroll fører til falsk trygghet, og det handler tross alt om din og min sikkerhet.

“The bitterness of low quality remains long after the sweetness of low price is forgotten”.

 

Tidligere publisert i magasinet LYS, forfattet av; Sven Erik Brath, Schneider Electric LifeSpace EMEAS

Sikkerhetsveiledere

Help Guide Powered by Documentor
Suggest Edit