Noralarm har i lengre tid påpekt den ensidige ordlyden som er benyttet i VTEK10 (veiledningen til TEK10) hvor NS3926 fremstår som eneste prekvalifiserte løsning for nødbelysning/ ledesystem i bygg. Noralarm mener dette er ensidig og feil i forhold til den anerkjente NS-EN 1838 og NEK EN50172 som er en velprøvet, sikkerhetsmessig en langt bedre løsning, og samtidig er dette ikke i harmoni med arbeidsplassforskriften. Valg av løsning bør gjøres med bakgrunn av det som gir høyest sikkerhet på bygget.
Noralarm har hatt flere møter med blant annet DIBK for å fremme en bedre, og mere riktig balanse mellom bruk av etterlysende og elektriske nødlyssystemer. Dette har så langt ikke gitt resultater, og Noralarm har derfor sendt en henvendelse til Kommunal og regionaldepartementet hvor vi fremstiller vår posisjon i forhold til dette, og henstiller om et møte med departementet om saken.
Det innsendte brevet kan du finne på departementenes nettside
Brevets innhold gjengis i sin helhet her:
FORSVARLIG SIKKERHET VED NØDVENDIG EVAKUERING – LEDESYSTEMER
Bransjeforeningen Noralarm viser til plan- og bygningslovens § 29-3 om krav til universell utforming og forsvarlighet, annet ledd:
Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven.
Forsvarlighetskravet er utfyllende beskrevet i Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 10.
SIKKERHET VED BRANN
Vårt anliggende er knyttet til TEK 10 og Kapittel 11 Sikkerhet ved brann og dertil hørende § 11-11 Generelle kravom rømning og redning, femte ledd som har ordlyd:
(5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.
samt sjette ledd som har ordlyd:
(6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.
Det vises også til § 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, tredje ledd som har ordlyd:
(3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.
VEILEDNING OG PREAKSEPTERTE YTELSER
Det fremgår av TEK 10, kap. 2 at forskriftens funksjonskrav kan verifiseres ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser. Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) utarbeider veiledning (VTEK 10) som forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledingen til TEK 10 § 11 – 11 femte ledd har følgende ordlyd:
Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader.
Kriterier for menneskers tåleevne for temperaturer, stråling, røykgasstemperaturer mv. skal fastsettes med referanse til anerkjent litteratur.
Veiledingen til TEK 10 § 11 – 11 sjette ledd har følgende ordlyd:
God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Behovet for og omfang av tiltak vil være bestemt av risikoklasse, byggverkets størrelse og planløsning.
Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1. Se ellers § 11-12 tredje ledd.
For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder § 11-16 fjerde ledd.
Henvisninger
- NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1
- NS 3926-2 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 2
Henvisninger
- Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
- Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Veiledingen til TEK 10 § 11 – 12 tredje ledd har følgende ordlyd:
God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden.
Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.
Behovet for ledesystem vil være avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygget kjenner rømningsveiene.
I fluktveier og rømningsveier må ledesystemet omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. Lesbarheten bestemmes av skiltstørrelse og kontrastforhold.
Ledesystemet skal kunne benyttes av de som oppholder i bygget i følgende enkeltscenarier eller en kombinasjon av disse:
- Ved evakuering som følge av en utløst brannalarm der det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling i bygget
- Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning
- Ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann – og røykutvikling
Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem.
Preaksepterte ytelser
Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter.
Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveien. Luminansnivået må tilpasses type ledesystem, jf. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Følgende ytelser må minst være oppfylt:
1. Store uoversiktlige brannceller som større salgslokaler og andre lokaler med mange personer, kontorlandskap, undervisningsbaser, store boligbygg med flere boenheter i mer enn 2 etasjer der beboerne har felles rømningsveier og byggverk med behov for assistert rømning, må ha ledesystem. Der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må hele branncellen utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon.
2. Byggverk eller del av byggverk som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem.
3. Ledesystem i byggverk i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).
4. Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 og 3 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).
Henvisninger
· NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk
KUN NS 3926 ER PREAKSEPTERT
Veiledningene henviser altså kun til standarden NS 3926 som preakseptert oppfyllelse av forskriften, og dermed forsvarlighetskravet i loven. NS 3926 beskriver lavtsittende ledesystemer for elektrisk system og etterlysende system. Lavtsittende ledesystemer finnes imidlertid kun som etterlystende skilting i markedet. I praksis foreligger det dermed kun henvisning til lavtsittende, etterlysende system som preakseptert ytelse.
Noralarm v/ arbeidsgruppen for nødlys har vært i kontakt med Standard Norge med formål å sikre representant for elektriske nødlyssystemer i arbeidsgruppen som har utviklet NS 3926. Dette er ikke imøtekommet.
NS-EN 1838:2013 OM ELEKTRISK NØDBELYSNING
Noralarm viser til at standarden NS-EN 1838: 1999 omhandler høytsittende elektrisk nødbelysning. Ved prosjektering i samsvar med lov og forskrift, har NS-EN 1838 i mange år vært standard for forsvarlig sikkerhet ved evakuering. Denne standard kommer i 2013 ut i revidert versjon (NS-EN 1838:2013), med nye og skjerpede krav.
Det hadde vært naturlig at preakseterte ytelser ikke var utformet på en måte som ekskluderer løsninger utformet etter NS-EN 1838, slik det nå skjer i praksis.
NS-EN 1838 har tidligere har vært preakseptert ytelse. Noralarm har ikke sett noen begrunnelse for endringeni forvaltningen av TEK 10 at NS-EN 1838 fra å være preakseptert ytelse ikke lenger omtales i veiledningen til TEK.
Noralarm har vært i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet med formål å sikre at preaksepterte ytelser som ivaretar forsvarlighetskravet også må omfatte anerkjente standarder og produkter som f.eks beskrevet i NS-EN 1838. Denne kontakten har foreløpig ikke ført frem.
ISO 16069:2004 SAFETY WAY GUIDANCE SYSTEMS
NS 3926 er en Norsk oversettelse av den internasjonale standarden, ISO 16069:2004 Graphical symbols – Safety signs – Safety way guidance systems. Noralarm understreker at vesentlige forhold i ISO 16069 ikke er tatt inn i NS 3926. Det presiseres i ISO 16069 at etterlysende skilt ikke erstatter elektrisk nødbelysning, men kan være et supplement. Denne presiseringen fremkommer ikke av NS 3926:2009. Avvik fra internasjonal standard i den norske oversettelsen, skal fremkomme i en avviksoversikt. Det aktuelle avviket i NS 3926 er ikke synliggjort.
Vi siterer fra følgende ordlyd i ISO 16069:2004:
Illumination of escape routes is not part of the SWGS (Safety way guidance systems – vår merknad) and is therefore not covered by this International Standard; a SWGS is not intended to replace emergency escape lighting. There will be certain situations where emergency escape lighting is not needed, and other situations, for example where smoke is present, where emergency escape lighting can lose its efficiency and a SWGS will be more effective in assisting emergency evacuation, but it is generally recommended that SWGS be used in combination with the illumination of escape routes to provide additional benefits for the whole system.
Poenget med at etterlysende lavtsittende systemer ikke erstatter, men kan supplere, elektriske nødlyssystemer, støttes av flere europeiske standarder, som for eksempel EN 50172 Emergency escape lighting systems som også er oversatt til norsk NEK EN 50172 Nødlyssystemer for rømningsveier, med følgende engelske og norske tekst:
There are emerging way guidance techniques that, when applied to escape routes in addition to conventional emergency lighting luminaries, can enhance its effectiveness in an emergency.
Det er under utvikling teknikker for å lede vei, som hvis de anvendes i rømningsveier i tillegg til vanlige nødlysarmaturer, kan bedre effektiviteten i en nødsituasjon.
ENDRINGER I MARKEDET
Med den ensidige preaksepten av NS 3926 er det etablert et særnorsk regelverk for ledesystemer. Etter at veiledning (VTEK 10) ble utformet slik at den nå peker kun på NS 3926 fra oktober 2009 som preakseptert, har vi nå begynt å registrere endringer i det norske markedet. Etterlysende skilting overtar markedet, og elektrisk nødbelysning velges ut av prosjektene. Dette skjer ikke på bakgrunn av ideelle vurderinger av hvilke løsninger som mest optimalt ivaretar lovens forsvarlighetskrav til sikker evakuering. Den vesentlige innvendingen mot nåværende situasjon er at sikkerheten for brukerne av bygg svekkes. For øvrig vurderer Noralarm den ensidige preaksepten av NS 3926 dette som et regulatorisk inngrep i markedet i konflikt med den frie konkurransen.
ARBEIDSPLASSFORSKRIFTEN
Noralarm viser til forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler, omtalt som arbeidsplassforskriften. Forskriften som forvaltes av Arbeidstilsynet er fastsatt av Arbeidsdepartementet med ikrafttredelse i januar 2013. Forskriftens § 2-13 som setter direkte krav til nødbelysning har følgende ordlyd:
§ 2-13. Nødbelysning
Arbeidsplasser hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, skal være forsynt med nødbelysning av tilstrekkelig styrke.
Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen.
Arbeidstilsynets kommentar til forskriften har følgende ordlyd:
Til § 2-13. Nødbelysning
Arbeidsgiveren må selv vurdere risikoen for fare som kan oppstå ved svikt i den kunstige belysningen.
Se også:
Publikasjon nr. 7 fra Lyskultur: Nødlysanlegg og ledesystemer
NS-EN 1838:1999 Anvendt belysning – Nødbelysning
Med Arbeidstilsynets henvisning til NS-EN 1838 foreligger det en manglende harmonisering mellom arbeidsplassforskriften og veiledningen til TEK 10.
ENERGIEFFEKTIVITET OG BELYSNING
Et viktig element i TEK 10 er skjerpede krav til energieffektive bygninger. Belysning benytter 20 prosent av medgått effekt i en bygning. Skjerpede energikrav medfører derfor økt bruk av styring. Dimming benyttes til å redusere energiforbruket til et minimum. Bygg utstyres med bevegelsesdetektorer etc. for at belysning kun er tent når det er nødvendig. Dette skaper problemstillinger i forhold til bruk av etterlysende løsninger, som har behov for lading fra annen belysning for å gi etterlysende effekten som er deres formål.
Elektrisk nødbelysning benytter i dag så godt som 100 prosent lysdioder (LED) som lyskilde. Dette er svært energivennlig. Kun markeringslys vil være tent 24 timer i døgnet, 7 døgn i uken. Ledelysene (armaturer som skal belyse flukt- og rømningsveier) tennes kun ved behov.
BRANNALARM OG TIDLIG DETEKSJON
Ved valg av ledesystemer i rømningsveier må det tas i betraktning at de bygg dette gjelder også har krav om installert brannalarmanlegg for tidlig deteksjon og varsling. Med slike systemer intakt vil evakuering finne sted i tidlig fase. Man kan derfor ikke prosjektere rømningsvei ut fra den forutsetning at evakueringen i enhver sammenheng finner sted etter veiledningen fra et lavtsittende ledesystem.
Behovet vil i de fleste tilfeller vær å sikre god belysning i rømningsveiene når alarmen går, for effektiv og sikker evakuering i en tidlig fase av brannforløpet. Dette eliminerer ikke behovet for lavtsittende ledesystem.
DYNAMISK PROSJEKTERING
Ved vurdering av etterlysende ledesystemer og elektrisk markeringsbelysning av rømningsveiene, så kan det verken forutsettes at rømningsveiene er fri for røykgasser ved evakuering, eller at rømningsveiene er fylt av røyk ved evakueringen. Prosjekteringen av forsvarlig sikkerhet ved evakueringen må etableres som en selvstendig barriere mot personskade. Dette krever en mer dynamisk tilnærming til det enkelte prosjektet, enn det som i dag foreligger ved den ensidige og statiske veiledningen, der NS 3926 er eneste preaksepterte ytelse.
Rømningsveiene vil ofte være korridorsystemer og trappeløp, hvor scenariet kan være at røyk trenger inn fra tilstøtende areal med brann og røykutvikling. Røyk som trenger inn i rømningsveiene har ikke nødvendigvis høy temperatur. Det er derfor ikke gitt at røyken stiger opp under himlingen, og at det er et røykfritt sjikt over gulvet. Et realistisk scenarie kan være at røyk som trenger inn i rømningsveiene er under nedkjøling, og derfor like gjerne fyller hele rommet, også det viktige sjiktet over gulvet.
De forskjellige scenariene for hvor raskt evakuering iverksettes etter alarm, hvorvidt rømningsveiene er fylt av røyk eller ikke, hvordan eventuelle røykgasser fordeler seg i rommet og rømningsveienes utforming for øvrig, tilsier at dagens ensidige preaksept må revideres og tilrettelegge for en mer dynamisk tilnærming og prosjektering basert på alternative scenarier og hendelsesforløp.
Forsvarlighet og funksjonalitet er presist og godt formulert i plan- og bygningsloven og i TEK. Problemet er at veiledningens ensidige preaksept ikke favner individuelle forhold fra prosjekt til prosjekt.
Prosjektering av byggverk skjer med forventning om rasjonell, kostnads- og tidseffektiv fremdrift. Preaksepterte ytelser gis dermed et fortrinn fremfor løsninger som krever mer inngående prosjektering. Med NS 3926 som eneste preakseptert ytelse har myndighetene etablert lavtsittende etterlysende systemer som et prinsipp som overstyrer forsvarlighets- og funksjonskravene. Det korrekte må være at forsvarlighets- og funksjonskravene tilrettelegger for en dynamisk og faglig tilnærming basert på individuelle forhold ved det enkelte prosjektet.
KONKLUSJON
1. Veiledningen til TEK angir i dag kun NS 3926 om ”visuelle ledesystemer for rømning i byggverk” som preakseptert ytelse for prosjektering av sikker evakuering og rømning. NS 3926 er en norsk oversettelse av den internasjonale standarden, ISO 16069:2004 Graphical symbols – Safety signs – Safety way guidance systems. Presisering i ISO 16069 av at etterlysende skilt er et supplement som ikke skal erstatte elektrisk nødbelysning, er ikke tatt inn i NS 3926. Dette avviket fremkommer ikke i dagens NS 3926.
2. TEK stiller krav til at det skal være god belysning i rømningveier under rømning. Dette kravet klarer ikke etterlysende anlegg basert på NS 3926 å tilfredsstille. NEK EN 50172 og NS-EN 1838 løser dette effektivt.
3. TEK krever at det ikke skal forekomme røyk og branngasser i rømningsveier under rømning. Det er også krav om brannalarm som skal gi tidlig deteksjon og varsel. Lavtsittende etterlysende system bør derfor ikke være eneste preaksepterte ytelse, men supplement til elektrisk nødbelysning.
4. Dagens ensidige preaksept av NS 3926 innebærer at VTEK 10 ikke er harmonisert med arbeidsplassforskriften.
5. Dagens ensidige preaksept av NS 3926 overstyrer kravet til forsvarlig sikkerhet og funksjonskravet, som skulle vært overordnet veiledingen til forskriften.
6. Dagens ensidige preaksept av NS 3926 regulerer markedet på en måte som er i konflikt med annen regulering for fri konkurranse i sikkerhetsmarkedet.
7. Brannteknisk konsulent må fritt kunne velge den løsning som er best og gir den høyeste sikkerhet i bygget. Den ensidige henvisningen i VTEK 10 til NS 3926 må derfor opphøre til fordel for minimumlikeverdighet mellom gjeldende norske standarder på området. NEK EN 50172 og NS-EN 1838 må inngå som preaksepterte løsninger. Alternativt kan det gis en generell henvisning til gjeldende norske standarder.
Noralarm anmoder om et møte med Kommunal- og regionaldepartementet om denne saken.
Med vennlig hilsen
NORALARM
Jan-Tore Borgen Kjell Randgaard
Styrets leder Leder Nødlysgruppen